Det er ikke lett med de to adjektivene mistenkelig og mistenksom, men pedagogikken er en vitenskap som går helt feil hvis den er for feig til å gi seg i kast med motbakkene.

Altså: 6. februar slo VGs lørdagsmagasin til med et stykke folkeopplysning om svindelvin. Det er billig og dårlig vin som blir markedsført og solgt som om den var kvalitetsvare. Kriteriet på kvalitetsvin er som kjent, ifølge vinekspertenes berusende prosa, at den smaker og dufter av røk, tjære, bilgummi og mye annet godt, foruten av solbær, vanilje og brente svisker.

Vel. Det kunne friste noen hver til å tylle i seg hele innholdet i et dikt av Nordahl Grieg med strofen "Gi meg vann!" Det kunne reportasjen i VG også, særlig da det kom en advarsel: "Man bør være på vakt mot mistenksomme flasker."

Sikkert og visst; det lyder skummelt. Å være mistenksom er gjennomgående en menneskelig egenskap, og flasker har ikke den evnen. Ligningsfunksjonærer bør gjerne være litt mistenksomme, politifolk og hovmestere også. Og de bør bli enda mer mistenksomme hvis de værer noe mistenkelig - som for eksempel en flaske eller en selvangivelse som ikke lukter helt bra.