Spørsmål til Per Egil Hegge
01.10.2004
Helt unyttig
 

Sommeren ligger ikke lenger tilbake enn at vi kan beskjeftige oss med noe helt unyttig i dag - hvilket ikke er det samme som nytteløst. Hvorfor da ikke et fenomen som nesten ikke finnes på norsk, nemlig vokativ?

 

Det er en egen kasus, tiltalekasus, som den unge Winston Churchill kolliderte med da han skulle begynne å lære latin. Han forteller om det i memoarene. De gamle romere brukte vokativ, og de fleste har hørt den i religiøse tekster, for eksempel i messer. Den som omtaler Herren, sier Dominus, men den som henvender seg til ham, sier Domine.

Vokativ finnes i en rekke slaviske språk, og der er den nyttig: Hvis man henvender seg til et pikebarn som heter Eva, må man på tsjekkisk og polsk si Evo (Ewo), ellers er det bare å begynne helt forfra. På norsk bruker vi pronomenet du foran navnet: «Du Guri, sett over kaffen.»

Men vi har faktisk en - eller rettere sagt én - vokativform i norsk dagligtale, og alle kjenner den og bruker den uten å tenke over at det er vokativ: Folkens. Vi kan ikke si at det kom mange folkens, den er bare anvendelig i uttrykk som «hei, folkens», altså i henvendelser eller tiltale.

Og folkens, kom ikke her og si at dere lærer noe dere har bruk for i denne spalten.

 
Per Egil Hegge

Tilbake til Hegges språkspalte