Spørsmål til Per Egil Hegge
13.12.2011
Disse svenskene
 

Luciadagen feires litt mer iherdig på den andre siden av svenskegrensen enn den gjør hos oss, og siden dette var årets lengste natt før våre forfedre justerte kalenderen i 1700  svenskene ventet helt til 1752  får vi forsøke å kaste litt lys inn i dunkle hjørner i den språklige sameksistensen. Noen svenske uttrykk er blitt norske.

Det het «å ta noe alvorlig» på norsk, nå sier vel de fleste «ta på alvor». Det ble regnet som feil for et par generasjoner siden; i dag er det nok korrekt norsk. Litt verre er det med «enn så lenge», som er en litt for direkte overføring til norsk av «än så länge». Problemet her er at «enn» på norsk betyr noe helt annet enn det svenske «än». Derfor synes jeg at det er tilrådelig i stedet å bruke ord som hittil, så langt, foreløpig.

Så er det de ordene som er like på svensk og norsk, men som har ulik betydning. Det er et vanlig fenomen i beslektede språk, og fallgrubene blir mange, lumske og pinlige. Hvor mange vet at «snål» på svensk betyr gjerrig?

Flere har vel etter hvert fått med seg at man på en svensk innbydelse for all del ikke må svare at man ikke har anledning. For det betyr at man ikke ser noen som helst grunn til å si ja.

Enda flere har sikkert styr på «rolig». Men så er det farlige «forlate» på norsk kontra «förlåta» på svensk. De to ordene har svært ulik betydning, og her plumpet Dagbladet uti 28. november. I en betraktning om tilstandene i den svenske kongefamilien kunne vi lese at alle medlemmene har problemer med å «forlate kongen».

 

Det kunne jo lyde betryggende nok for samholdet, men av sammenhengen skjønte man at det på svensk hadde stått at de hadde vanskelig for å tilgi ham. Og det ble verre. For dronningen hadde ikke «forlatt» sin mann, og heller ikke hadde hun «forlatt» sine og kongens venner fordi de hadde vært helt tause om kongens fritidssysler.

 
Per Egil Hegge

Tilbake til Hegges språkspalte