Spørsmål til Per Egil Hegge
19.01.2012
En øl og et øl
 

Nordmenn er flinkere til å drikke øl enn de er til å kjønnsbestemme det. Det kan jo ha sin årsak i en klar oppfatning av hva som er viktig her i livet. Det ble derfor et ikke helt edruelig preg over en stor overskrift i Finansavisen før jul, i en reportasje om de svært gode økonomiske utsikter på Nordvestlandet som følge av utbyggingen av gass- og oljesektoren: «Lenge til gravølen». Meningen var å få sagt at her peker alle økonomiske piler oppover. Men gravøl er intetkjønn, så det hadde nok vært bedre med «Lenge til gravølet».

Problemet ligger nok begravet (unnskyld) i det tvekjønnede, for det kan hete både et øl og en øl på norsk. Et øl er øltypen, en øl er den tilmålte porsjonen. «Det tsjekkiske ølet er godt» er et generelt utsagn, og det er ikke mange som er uenige. «La meg få en øl til» er visstnok også en vanlig uttalelse, ikke minst på Lorry, men det dreier seg da altså om en halvliter eller noe i den retning.

For dem som reiser til utlandet, kan det være nyttig å få vite at «en bajer» i Danmark ikke er bayerøl, men rett og slett en flaske øl, oftest pilsnerøl. Det finnes i mange sammensetninger: En morgenbajer er en øl til frokost, og da frokost i norsk, ikke dansk betydning.

 

En industribajer er øl som er uten raffinement, mekanisk produsert og uten den kjærlighet, det engasjement, den innlevelse eller fagkunnskap som kjenneren forlanger. For en generasjon siden hadde danske øletiketter et stykke faktisk, leksikonpreget, nokså kjedelig og kortfattet informasjon, vakkert i pakt med folkeopplysningstanken.

Dette ølet hadde vel vært på markedet en halvtimes tid eller så før folkehumoren smelte til med et betegnende navn: En universitetsbajer. Det ble sittende. Som man ser: I Danmark er det slik at når ølet går inn, kommer viddet ut. Det var dagens lovstridige alkoholreklame.

 
Per Egil Hegge

Tilbake til Hegges språkspalte