Spørsmål til Per Egil Hegge
14.09.2013
Komme til hektene
 

Mange tror at ordet "hekter" i overskriften har noe med feste- eller knappemekanismer på et klesplagg å gjøre. Det er logisk tenkt, men ikke helt riktig. Å komme til hektene betyr å komme seg ovenpå igjen etter et tilbakeslag, eller etter å ha vært utsatt for en alvorlig påkjenning. Men ifølge ordboken er hekter her et spøkefullt uttrykk for penger.

Så går det an å være litt usikker på om det heter å komme til hektene eller om det er refleksivt, altså å komme seg til hektene.

1. august hadde professor Anne Eskild en artikkel i Aftenposten hvor hun helgarderte. Først skrev hun: "Det tar tid å komme seg til hektene etter svangerskap og fødsel." I avsnittet etter kunne vi lese: "Flere trenger lengre lang (sic) tid for å komme til hektene etter en fødsel."

 

La gå at denne typen gjentagelser ofte er et signal om at skribenten har hatt knapp tid  slikt er ikke uvanlig for medisinere eller andre skrivende mennesker. Poenget her er at det faste uttrykket er "å komme til hektene". Vi kan også bruke verbet refleksivt: Å komme seg er ensbetydende med å bli frisk, som i "hun kom seg forbausende raskt". Å komme seg til et sted har en litt annen valør enn bare å komme til et sted. Det siste er en svært nøytral skildring av en ankomst uten problemer eller dikkedarier. Å komme seg til et sted innebærer at det ikke var helt selvsagt, det var forbundet med visse hindringer, store anstrengelser eller en ugunstig utgangsposisjon. "Jeg trodde ikke at jeg skulle ha kommet meg til mål."

Mange roter også med refleksivformen når de strever med verbet å arte. Det heter at noe arter seg som et eller annet: "Diskusjonen artet seg som et rent munnhuggeri." Hvis vi vil forsterke det ved å si at diskusjonen utartet, skal vi ikke ha med "seg": "Debatten utartet til det rene munnhuggeri."

 
Per Egil Hegge

Tilbake til Hegges språkspalte