Spørsmål til Per Egil Hegge
03.06.2004
Sterke verb
 
Ordene «skjærte» og «bærte» benyttes ofte. Er dette korrekt norsk?
 

Noen sterke verb (verb med lydovergang og ofte bare én stavelse i fortid) er egentlig svake - i den forstand at de holder på å tape terreng. Kanskje er de borte om hundre år.

Ta et verb som skjære. Det skal bøyes skjærer, skar, har skåret - og samme lydmønster har bære, bærer, bar, har båret. Ofte hører vi skjærte og bærte, og har skjært og har bært. Den svake formen holder på å fordrive den sterke.

Før opphisselsen blir for sterk, skal det øyeblikkelig tilføyes at bærte og skjærte ikke er korrekt norsk, og står det i Aftenposten, er det følge av arbeidsuhell.

Men muntlig dukker slikt opp rett som det er, og mange har følelsen av at skjærte må brukes i overført betydning. Men det heter altså at «det skar seg» mellom sjefen og de ansatte, ikke «det skjærte seg».

 
Per Egil Hegge

Tilbake til Hegges språkspalte